Høst i hagen

I dag er det virkelig høst ute. Masse vind, og bladene fyker rundt. Det er så trist å gi slipp på sommeren. Men nå er det bare å se fremover til neste. Er jo faktisk bare 3-4 måneder til vi kan begynne å så. Hurra! (Og jeg har sikkert en million frø på lager)

Rudbeckia... En av sensommer favorittene.



En Stokkrose som har gitt opp.

 

Noen Hostaer er fortsatt i sommermodus.



 

Warszawska nike blomstrer fortsatt. Elsker den fargen



.

Denne Geraniumen klarer fortsatt å produsere litt blomster. Men fort går det ikke.

 

New Dawn har flere knopper på gang.



Japansk hjertetre. Cercidiphyllum japonicum med vakre høstfarger.



Av en eller annen grunn synes jeg høsten og dikt hører sammen. Favoritt poet nummer en Andrè Bjerke skriver så vakkert;

 

 

 

Høstelegi

Det stiger i kvelden en sær melodi:
      Sommeren dør.
Og vindene blander sin tone deri:
"Din solstund er omme, din blomstring forbi
      under de øde stjerner.

Vi hvisker det ut mot den grådige natt:
       Sommeren dør.
Din rus er til ende, din drøm er bedrat;
i sne skal du segn, - forlatt, forlatt
       under de øde stjerner.

Vi strømmer som ånde fra frostmørkets pol:
      Sommeren dør.
Dens lys brenner ned. Hyasint og fiol
blir muld og forgår med den synkende sol
       under de øde stjerner.

Vi suser i fallende bladers rad:
       Sommeren dør.
Hva er du vel mer enn et skjelvende blad
som faller når sommeren stanser sitt kvad
       under de øde stjerner?

Vi isner din leende ungdom ihjel:
       Sommeren dør.
Vi hvirvler det inn under høstens hæl
og ånder Nirvanas pust i din sjel
       under de øde stjerner.

 

Det dirrer en strofe av ve i ditt bryst:

Sommeren dør.

Du sprang som en kilde av forårets lyst

men kildene rinner mot stumhetens kyst

under de øde stjerner.

 Bered deg til møtet med høstnattens vind!
      Sommeren dør.
Nu ruller en vinter i verden inn;
inatt må du herde ditt sinn, ditt sinn
        under de øde stjerner."