Gårsdagen ble tilbragt i Kew Gardens i London. Den botaniske hagen er fra 1759 og har stått på UNESCOs verndensarvs liste siden 2003.
Jeg har aldri vært her før og slutten av oktober er ikke akkurat høydepunktet i hageåret, men jeg falt fullstendig for stedet.
Noen veldig få roser blomstret fortsatt i tunnelen.
Over 100 år gammel bonsai. Helt utrolig vakker med sine høstfarger.
Er alltid gøy å gå i disse gamle, digre drivhusene som finnes i mange botaniske hager. Spesielt gøy når man ser hvordan stueplantene våre faktisk kan se ut i sitt naturlige miljø.
En søt fyr som bodde i den tropiske delen.
Her snakker vi Engletrompet. Jeg må si den planten er ekstremt tilpassningsdyktig. Fra tropiske klima til min mørke, tørre kjeller. Imponerende!
Gress er noe som tiltrekker meg mer og mer. Gressbedene i Kew var helt magiske. Jeg har en følelse av at jeg kommer til å bli hekta på gress i årene fremover. Noe så vakkert!
For meg som er litt over gjennomsnittet opptatt av trær var dette drømmestedet. Uendelig mange eiketrær, sypresser, diverse nåletrær og kastanjer i alle varianter. Også mange trær fra mer eksotiske strøk.
Tenk at de som plantet alle disse trærne på 1700 og 1800 tallet aldri fikk se resultatet.
Jeg er ikke i tvil om å anbefale Kew Gardens til alle som skal på London besøk. Hadde jeg bodd i London ville jeg definitivt skaffet meg et årskort og lagt meg under en "kork ek, och luktat på blommorna" så ofte muligheten hadde vært til stede.